Formål

Bergen middelaldermusikkdager (BMMD) skal formidle det fremste av kunstnerisk og akademisk forskning på middelaldermusikk, både til et alment publikum og til faglig involverte. BMMD skal synliggjøre Bergen som middelalderby, og Bergen som et skandinavisk senter for kunstnerisk og akademisk forskning på middelaldermusikk. Programmet består av konserter, foredrag, utstillinger og vandringer. Med det beste av lokale og internasjonale utøvere og akademikere, vil BMMD være et møtepunkt for forskning på og formidling av middelaldermusikk.

BMMD finner sted i september hvert år, og er et samarbeid mellom ensemblet Currentes, Universitetet i Bergen ved Senter for middelalderstudier og Griegakademiet - Institutt for musikk, og Bymuseet i Bergen ved Håkonshallen. Kontaktpersoner og programansvarlige er:

• Førsteamanuensis Jostein Gundersen ved Griegakademiet - Institutt for musikk. Kunstnerisk leder for ensemblet Currentes
• Forsker Åslaug Ommundsen ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier
• Inspektør Anne Brit Vihovde, Bymuseet i Bergen

Bygninger

Bergen har den største tettheten av ruiner og stående steinbygninger fra middelalderen i Norge. Det mest prominente bygget er Håkonshallen, Norges største profane middelalderbygg og hovedarena for Bergen Middelaldermusikk-dager. Neppe noe annet sted i Bergen er mer velegnet til et slikt arrangement. I 2011 er det 750 år siden Håkonshallen ble tatt i bruk for første gang. Dette vil bli markert med arrangementer gjennom hele året, også under Middelaldermusikkdagene i september. Første gang vi vet Hallen var i bruk, i september 1261, holdt kong Håkon Håkonsson bryllups- og kroningsgjestebud for sin sønn og medkonge, Magnus (Lagabøte). Han giftet seg med den danske prinsessen Ingeborg. 20 år senere, i 1281, ble det på nytt arrangert bryllupsgjestebud i Håkonshallen. Da ble den 13 år gamle kong Eirik Magnusson, Magnus Lagabøtes sønn, gift med den 20 år gamle skotske prinsessen Margareta. Og da ble det fremført en kongelig bryllupssang på latin; det eldste stykket verdslig norsk musikk som er bevart i manuskript.

Ute på Holmen - middelalderens navn på det som i dag heter Bergenhus - har det ved siden av Håkonshallen ligget en rekke større middelalderanlegg. Den største var Kristkirken, byens domkirke i middelalderen. Like i nærheten lå en liten Kristkirke i tre. På området har det også ligget hele tre Apostelkirker, som var kongenes mer private kapell. Dessuten har det ligget en bispegård og et dominikanerkloster. Her har det nok vært mye lyd å høre både fra kirkeklokkene som kalte til bønner og fra messer. Alle disse anleggene ble revet på 1500-tallet. Bare Kristkirkens vegger er markert med hekkbeplantning.

Omkring 1300 fantes i hele Bergen minst 20 kirker og kapeller, og 5 klostre. Så mange kirkelige institusjoner hadde ingen annen norsk by i samtiden. Lyden fra kirkeklokkene har nok vært et markert innslag i middelalderbyens dagligliv. Av middelalderkirkene er det i dag bare tre tilbake: Mariakirken, fransiskanernes Olavskirke (i dag: Domkirken) og Korskirken. Inne ved Jernbanen står også rester av Nonneseter klosterkirke. Mellom Mariakirken og Bryggens Museum kan en se ruinene av nok en middelalderkirke: Lavranskirken.